Innledning
Digitalt tilsyn trekkes ofte frem som et viktig svar på demografiske og kapasitetsmessige utfordringer i helse- og omsorgstjenestene. Samtidig har det i flere år vært stor usikkerhet knyttet til hvilke gevinster teknologien faktisk gir i praksis.
En viktig årsak er enkel:
I mange kommuner mangler et tydelig nullpunkt: en systematisk beskrivelse av hvordan tjenestene faktisk fungerte før teknologien ble tatt i bruk.
Uten et slikt utgangspunkt blir gevinstdebatten fort teoretisk. Det blir vanskelig å vite hva som faktisk har endret seg, og hvorfor.
Derfor har vi i Tellu, sammen med to kommunale tjenester, gjennomført en nullpunkt‑, implementerings- og gevinstrealiseringsstudie av digitalt tilsyn i sykehjem og omsorgsboliger. Målet har vært å starte der tjenestene faktisk er - i hverdagen, på natt, i rommene og i arbeidsflyten.
Hva mener vi med «nullpunkt»?
Nullpunktet beskriver hvordan tjenesten fungerer før digitalt tilsyn tas i bruk.
Ikke slik man tror det fungerer, men slik det faktisk praktiseres.
I denne studien har nullpunktet blant annet omfattet:
hvordan nattlige tilsyn gjennomføres i praksis
hvor ofte ansatte går inn på rommene
hva som utløser tilsyn (rutine vs hendelse)
opplevd trygghet blant ansatte
søvn og uro hos beboere
hvordan fall og andre hendelser oppdages
hvordan alarmer håndteres og prioriteres
Dette gir et faktabasert bilde av dagens drift, og et nødvendig sammenligningsgrunnlag når man senere skal vurdere endringer.
To tjenester - ulike rammer, mange felles utfordringer
Studien omfatter:
ett sykehjem med flere titalls rom
omsorgsboliger bestående av flere separate hus med ulik brukerprofil
Selv om rammene er ulike, viser nullpunktet flere fellestrekk.
Nattlige runder preger tjenesten
I sykehjemmet gjennomføres tre faste nattrunder for alle beboere, uavhengig av om det foreligger konkrete hendelser.
Avhengig av varighet per tilsyn (inkludert dokumentasjon), utgjør disse rundene en betydelig andel av nattens totale arbeidstid.
I omsorgsboligene gjennomføres også nattlige runder, men her varierer både behov og tidsbruk kraftig mellom hus og netter. Nattjenesten dekker flere separate boliger samtidig, noe som innebærer at enkelte bygg kan stå uten fysisk tilstedeværelse deler av natten mens ansatte håndterer oppgaver andre steder.
Søvn, uro og et krevende dilemma
Et tydelig funn i nullpunktet er at fysiske nattbesøk ofte oppleves som forstyrrende.
Døråpning, lys og lyd vekker mange beboere. Flere ansatte beskriver lett og fragmentert søvn hos brukerne, og i enkelte tilfeller økt uro i etterkant av runder. Dette gjelder både i sykehjem og omsorgsboliger.
Samtidig opplever personalet et omsorgsdilemma:
Hvordan sikre trygghet uten å forstyrre mer enn nødvendig?
Dette er et sentralt bakteppe for hvorfor digitalt tilsyn vurderes – ikke først og fremst for effektivisering, men for å kunne gi mer målrettede og skånsomme tilsyn.
Fall og sanntidsoppdagelse
Et annet gjennomgående funn i nullpunktet er at fall ikke alltid oppdages i sanntid.
I nullpunktet ble hendelser i sykehjemmet ofte oppdaget tilfeldig - gjennom rop, i runder eller ved funn på gulvet, uten sikker kunnskap om tidspunkt eller hendelsesforløp.
I omsorgsboligene skjer oppdagelse via trygghetsalarm, rop, tilfeldigheter eller ved neste runde.
Dette betyr at liggetid etter fall i mange tilfeller er ukjent, og at ansatte må forholde seg til usikkerhet rundt hva som faktisk har skjedd - og når.
Alarmflyt og samhandling på natt
Begge tjenester beskriver teknologiske løsninger med begrenset beslutningsstøtte i nullpunktet:
lik alarmlyd uavhengig av alvorlighetsgrad
fragmentert varslingskjede
manglende prioritering og kollegavarsling
I praksis fører dette til mer leting, roping og usikker koordinering, særlig når flere hendelser skjer samtidig.
Hvorfor dette betyr noe for gevinstrealisering
Når digitalt tilsyn senere tas i bruk, er det lett å peke på «tidsbesparelser» eller «økt trygghet».
Men uten et nullpunkt vet man ikke:
hva som faktisk er erstattet
hva som er forbedret
og hva som bare har endret form
Nullpunktet gjør det mulig å:
skille mellom antakelser og faktiske endringer
forstå hvilke gevinster som er realistiske
og dokumentere både positive og krevende sider ved implementeringen
Det gir et mer ærlig og mer nyttig beslutningsgrunnlag - både for ledere, ansatte og pårørende.
Veien videre
Denne studien følger tjenestene også under og etter implementering av digitalt tilsyn.
Videre publiseringer vil blant annet ta for seg:
erfaringer med planlagt og hendelsesbasert digitalt tilsyn
alarmkvalitet, kalibrering og læringskurve
opplevde endringer i arbeidsflyt og trygghet
hvilke gevinster som faktisk står seg over tid
Alt med samme utgangspunkt:
Virkeligheten først. Teknologi deretter.
Mer om dette studiet får du høre om på Tellu Forum '26 - Kunsten å normalisere velferdsteknologi, 5. mai på Nasjonalmuseet. Sikre deg dine billetter her, eller ved å klikke på bildet under.